Du nyter en avslappet kjøretur på motorveien og plutselig skjer det. Bilen senker farten helt alene og fortsetter å kjøre. Dette fenomenet er kjent som «tap av motorkraft», noe som dessverre kan ha flere årsaker. I denne artikkelen kan du lese hva du kan gjøre i dette tilfellet.
Prisen på komfort og beskytte miljøet
En bil trenger tre ting for å kjøre: luft, drivstoff og tenningsgnister. Er det ikke nok av en av disse tingene, vil det ha en direkte effekt på ytelsen til bilen.
I eldre biler kan derfor årsaken til tap av motorkraft i bilen påpekes raskt:
| Ny lufttilførsel til motoren: Sjekk luftfilteret og kontroller innløpsrøret for lekker (såkalt falskluft eller sekundærluft). |
| Drivstoff: Sjekk drivstoffpumpen og drivstoffilteret. |
| Tenningsgnist: Sjekk tennspolen, tenningsfordeleren, tennpluggkabelene og tennpluggene. |
Med en håndfull av tiltak kan biler som ble bygd frem til ca. 1985, kontrolleres tilstrekkelig for å oppdage tap av motorkraft. I dag er det mye vanskeligere å finne feil når bilen mister motorkraft pga. de mange hjelpesystemene og modulene som rengjør eksosen.
Det første trinnet er derfor å lese feilminne for å finne årsaken til at motorkraften svekkes.
Ødelagte sensorer har ofte skylden
Sensorene sender visse målinger til styreenheten. Deretter justerer styreenheten tilførselen av ny luft eller drivstoff, slik at bilen kan kjøre optimalt.
Er en av sensorene ødelagt vil den ikke sende noen målinger eller feil målinger, noe som styreenheten igjen vil tyde feil. Kontrollenheter er derimot i stand til å identifisere usannsynlige verdier. En mangelfull avlesning lagres i minnet, hvor den kan avleses. Med den rette leseren er det lett å oppdage en ødelagt sensor.
En sensor består av et sensorhode og en signallinje. Sensorhodet består av en motstand som endrer verdiene avhengig av miljøforholdene. En feil i sensorhodet eller forstyrrelser i signallinjen vil føre til at sensoren svikter. Vanlige sensorer er:
 Luftstrømmåler: Den måler luftmassen som trekkes inn.  |
|
 Turbotrykksmåler: Den måler ladetrykket som genereres av turboladeren, G-laderen eller kompressoren. |
|
 Temperatursensor til innsugningsluften: Den måler temperaturen på inntaksluften. |
|
 Temperatursensor til motoren: Den henger vanligvis i kjølevannskretsen og måler indirekte temperaturen i motoren. |
|
 Veivakselsensor: Den måler rotasjonsvinkelen til veivhuset. |
|
 Kamakselsensor: Den måler rotasjonsvinkelen til kamakselen. |
|
 Lambdasonde: Den måler restmengden av oksygen i eksosen.
|
|
 Partikkelfiltersensor: Den måler belastningen på systemet som rengjør eksosen. |
Sensorer er vanligvis laget som slitasjedeler. Det er ganske enkelt å skifte dem ut. Det er relativt få ting som må fjernes for å skifte dem ut. Innkjøpsprisen er også forholdsvis rimelig sammenlignet med andre komponenter. Etter at sensoren er byttet ut, skal feilminne i styreenheten settes tilbake. Dette skal foreløpig løse tapet av motorkraften.
Alder er ikke bare den eneste årsaken
Sensorer er slitasjedeler med begrenset levetid. Det anbefales derfor å undersøke feilen på sensoren nøye. En åpenbart brent sensor har ingen ting å gjøre med slitasje eller aldring. Her er det en annen underliggende feil som må repareres.
Det er mulig at verdiene som måles av sensoren er korrekte, og at feilen ligger i komponentgruppen, hvor verdiene måles. Når tapet av motorkraften dukker opp igjen etter å ha byttet ut sensoren og den samme feilmeldingen kommer, er det tid for en grundig sjekk.
Mange årsaker til tap av motorkraft er ganske trivielle: blokkert luftfilter, ødelagte tennplugger eller tennpluggkabler, samt en porøs inntaksslange kan føre til de nevnte problemene, selv i nye biler. I dag identifiserer sensorene disse ganske pålitelig.
Nøddrift av motoren er et varselssignal
Nye bilkontroller kan til en viss grad forhindre at bilen ødelegger seg selv. I dette tilfellet skifter styreenheten motoren til en såkalt «nøddriftsmodus», noe som ender i redusert ytelse og en varsling på dashbordet. Nøddriftsmodusen aktiveres f.eks. når motoren begynner å overopphetes. Denne funksjonen gir sjåføren en mulighet til å få bilen til det nærmeste verkstedet så sikkert som mulig. Du skal derfor aldri ignorere den eller ta det for gitt at bilen senker farten noe. Venter du for lenge, risikerer du en totalskade i motoren, til tross for nøddriftsmodusen. Dette kan skje ganske lett ved varmeproblemer.
EGR-ventilen begrenser ytelsen
En av komponentene til systemet som rengjør eksosen til dieselbiler er EGR-ventilen. Den mater brente eksoser tilbake til forbrenningskammeret og senker dermed driftstemperaturen. Resultatet er av det produseres mindre nitrogenoksyder.
EGR-ventilen er dessverre ganske utsatt for «soting». Dette betyr at oppsamlingen av sotpartikler begrenser funksjonen av ventilen og smalner kanalen. En EGR-ventil må derfor rengjøres jevnlig. En ødelagt EGR-ventil meldes også til styreenheten. En feil som er i ferd med å skje kan få styreenheten til å utløse nøddriftsmodusen, noe som gir mindre motorkraft.
Gradvis tap av ytelse med økende alder
Motorer er dynamiske komponenter med mange bevegelige deler. Ytelsen deres er mest avhengig av kompresjon, dvs. i hvilken grad blandingen av luft og drivstoff kan presses sammen.
To komponenter er vesentlige for denne prosessen, nemlig ventiler og stempelringer: En ventil som lekker kan få hele sylinderen til å bryte sammen med en gang. En feil som denne oppdages ganske raskt.
En ødelagt stempelring derimot kan gå uoppdaget i lengre tid. Tapet av ytelse her vil være ganske skjult og skje gradvis. Når stempelringene tillater smøreoljen å nå inn i forbrenningskammeret, kan man se det på den blåe eksosen. Når det skjer har motoren allerede mistet nokså mye kraft. Reparasjonen er en av bilens mest kompliserte reparasjoner.
Når turboladeren er det svake punktet
Turboladere blir brukt til å komprimere inntaksluften og øke trykket på inntaket.
Driftsprinsippet er ganske enkelt: To luftskruer er koblet til en aksel i et hus. En luftskrue drives av eksosflyten. Dette fører til at den andre luftskruen også begynne å rotere. Oppgaven deres er å komprimere inntaksluften. En sviktende turbolader komprimerer ikke lenger luften, motoren mister kraft og bilen kjører saktere. Turboladere er nokså lette å skifte ut, men det er veldig dyre komponenter.
Vær oppmerksom
Mister bilen kraft kan det ha små, billige og trivielle årsaker. Ofte nok er det derimot en forkynner av mer alvorlige motorskader. Dette er grunnen til at du skal aldri ignorere dette symptomet, begynn med en gang å leter etter årsaken og reparer skaden. På denne måten kan du med litt flaks unngå en stor skade.
Foto: PK Studio, Matis75, Lily Studio, Zapp2Photo, rocharibeiro, Stason4ik, kurhan, CAT SCAPE, Pavel Shlykov, Alraun, Iaroslav Neliubov, Comedstock / shutterstock.com
